Hvordan sidre eplene dine (min metode)

(Det finnes en metode som er ennå enklere, men den kommer jeg til senere)

Du trenger

• Fersk, rein eplesaft, med iallfall 50 % fra epler som egner seg til siderlaging (ikke for mye Aroma).
• Noe å gjære safta i, med gjærlås. Du finner det på Europris, jernvaren eller internett.
• Et sted safta kan få gjære, helst i fred med en temperatur som ikke er over ca. 20 grader C. Dunken bør stå over gulvnivå (minst så høyt over gulvet som høyden på selve dunken) for å gjøre det mulig å stikke den om senere.
• Hevert.
• Eventuelt sukker.

Du skal passe på

• At alt er 100 % rent, og uten forurensning, også fra vaskeprosessen. Det er greit at ting er skylte med rent, kaldt vann etter rengjøring, men ellers er damp eller kokende vann (vær forsiktig med plast) beste rengjøringmiddel som desinfiserer men ikke etterlater seg forurensende rester.
• Sideren skal gjære i en beholder med gjærlås, det skal være vann i gjærlåsen slik at luft kan komme ut, men ikke inn. Alt annet må være tett.

Gjør som følger

1. Ha safta på dunken din rett fra pressing, la det være ca 10-20 % luft igjen slik at det er plass til at safta utvider seg og bobler (temperaturøkning og gassbobler fører til at den utvider seg), og sukkeret som eventuelt skal tilsettes. Dersom du ikke gjør dette vil safta komme boblende ut gjærlåsen som vil tømmes for vann. Luft er generelt fy-fy, men når gjæringa er aktiv vil den fort erstatte lufta med gass.
2. Sett dunken på plass der hvor den skal stå å gjære.
3. Sett på gjærlåsen, og ha vann i den. Det er et poeng at du ikke flytter dunken med gjærlåsen skrudd på, fordi du da risikerar å få vann fra gjærlåsen inn i dunken sammen med safta.
4. Safta må komme fort i gang med å gjære, det vil si at den godt kan stå på badet de første dagene. Når gjæringa har kommet i gang, er temperaturen nesten uvesentleg, men til varmere det er til fortere går det, og det bør nok ikke være over romtemperatur (ca. 20 C).
5. Du kan flytte dunken til et kaldere sted når gjæringa har kommet godt i gang (etter 4 dager, når du har på sukker for eksempel).
6. Norske epler har normalt ikke nok sukker til mer enn noen få prosent alkohol, det er derfor nødvendig å tilsette sukker (du kan også lage svak sider, men det er vanskelig å holde den frisk, og det er få som liker den). Du kan tilsette fra 5 til 25 % (av liter saft) sukker, men jeg vil ikke anbefale mer enn 10 %. 2,5 kg på en 30 liters dunk er nok.
   Du kan visstnok tilsette alt sukkeret på en gang, og dette er kanskje det tryggeste, men det vanlige er å gjøre det i 2-3 omganger etter at gjæringa har kommet i gang, og med 2-4 ukers mellomrom (avhengig av gjæringsaktiviteten). Sukkeret kan tilsettes direkte, men det er nok best å løse det opp først. Den perfeksjonistiske måten å gjøre dette på er å tilsette så lite eplesaft som mulig (fersk eller pasteurisert, men ikke gjæret) og pasteurisere det, på den måten unngår du å tilsette vann, og dreper eventuell forurensning i sukkeret.
7. La dunken stå i ro til gjæringa har nesten stoppet opp og grumset har lagt seg.
8. Stikk sideren om ved å bruke en hevert til å flytte sideren over i en ren dunk uten å få med grumset på bunnen. Luften er nå din store fiende, og det er nok best å gjøre dette før sideren har sluttet å gjære helt. «Død» sider, og sider med lite alkohol har lettere for å angripes av mugg/sopp og andre uhumskheter.
9. La sideren stå et par uker for at resten av grumset legger seg, og stikk så om igjen.
10. La stå et par uker til og stikk så over på flaske. Lite luft i flasken er viktig, men dersom det ikke er noe luft i flasken og sideren ikke er helt ferdiggjæra skall det veldig lite gjæring til for at flasken sprekker.

Du kan droppe å stikke om, eller bare stikke om en gang, men det vil da være vanskelig å få en helt ren sider uten gjærsmak.

Kval, sider og avocado

(English) Sigmund Freud died more than 70 years ago – books take on new life 70 years after their author die

Beklager, denne teksten er dessverre bare tilgjengelig på English.

VPN med SSH og Firefox (SOCKS5) for å surfe gjennom student- eller jobbnettverket

De fleste norske studenter er såpass priviligerte at de har tilgang til et enormt utvalg digitale akademiske ressurser gjennom universitetet sitt. Dette inkluderer mellom annet ordbøker (for eksempel ordnett.no), e-bøker (for eksempel Ebrary) og journaler.

Som student på NTNU har jeg tilgang til svært mange slike ressurser, men siden jeg nesten aldri er på universitetscampus trenger jeg tilgang til disse ressursene utenfra. Heldigvis er de såpass oppegåande på NTNU at alle har SSH-tilgang til universitetsnettverket. Med OpenSSH kan jeg dermed lage en tunell (VPN) inn til NTNU-nettverket fra maskina mi, som Firefox kan bruke til å surfa internett gjennom.

(Noen ganger fungerer dette bra som en løsning dersom jeg bruker et dårlig nettverk der jeg får tak i NTNU, men har dårlig eller upålitelig tilgang til andre deler av nettet. Metoden kan også brukes som en enkel proxyløsning dersom du vil besøke nettsteder uten å legge igjen spor frå din egen nettleverandør på grunn av overvåkingslovgivningen som trolig blir satt i verk her i landet.)

Dette er ei lita oppskrift for deg som er så heldig å bruke Ubuntu Linux eller en annen lignende Linux- distribusjon. Dersom du har Windows finner du instruksjoner på Buzzen om dette emnet.

Lag VPN-kanalen

1. Opne et terminal-vindu. Skriv: ssh -D 9999 ntnu-brukernavn@login.stud.ntnu.no
   (9999 er porten som Firefox skal koble til, andre ledige porter kan også brukes.)
   Bytt ut “ntnu-brukernavn” med ditt eget brukernavn.
2. Trykk på [Enter]
3. Skriv inn passordet ditt og trykk på [Enter]
4. La terminalvinduet være opent. ssh skal ture og gå så lenge du trenger VPN.

Konfigurer Firefox

1. Start Firefox
2. Gå til Rediger > Innstillinger > Avansert > Nettverk > Innstillinger
3. Velg “Manuelle mellomtener-innstillinger”
4. I feltet for SOCKS skriver du: localhost
5. I det tilhørende portfeltet skriver du: 9999
6. Ok, lagre, osb. og så burde du være klar til å surfe over nettet til NTNU. Bare i Firefox vel og merke. For andre programmer som bruker internett hjelper det altså ikke.
7. Lykke til! Husk at dersom vpn-kanalen ikke er aktiv vil heller ikke nettet fungere i Firefox uten at du tilbakestiller mellomtener-innstillingene.

Konfigurasjonsvinduet for mellomtjenere i Firefox.

Å forstå rutetabellene for Sogn og Fjordane (Fjord1)

Jeg får mange sofasurfere om dagen som ofte kommer med offentlig transport, og får dermed del i deres (eller kanskje mest min egen) frustrasjon med ruteboka for Sogn og Fjordane. Jeg har derfor fått bruk for å lage ei tegnforklaring for ruteboka, siden den ikke har ei slik forklaring på engelsk.

Så dersom du er så heldig og besøker fjord, fjell og breer her i vest så får du muligens bruk for følgende tegnforklaring:

S: Skoledager, som betyr: mandag til fredag fra midten av august til midten av juni unntatt offentlige fridager og skoleferier. Skoleferiene er vanskelige å finne ut av, men kan nok finnest ved å søke etter “skulerute” eller “skolerute” og navnet på kommunen.

D: Daglig

* / ** / *** / A / e: Eksempel, se etter forklaringer, som regel er det tilleggsavgrensinger i tid. Husk å kombinere alle avgrensingene.

1 = mandag, 2 = tirsdag, 3 = onsdag, 4 = torsdag, 5 = fredag, 6 = lørdag, 7 = søndag

H = søndag og offentlige fridager

X = unntatt

DX3 betyr dermed hver dag unntatt onsdag. Offentlige fridager har som regel egne ruter og er derfor alltid unntatt. Offentlige fridager har som regel rute som på en søndag.

Det finst internett-tjenester som kan være vel så nyttige som ruteboka: ruteinfo.net eller rutebok.no.

Dersom du skjønner rutetabellene vil du ha mindre bruk for hjelp frå slike som disse.

Kartleggingsjogging – den produktive treningsmåten

Mulig jeg var inspirert av den franske berrfotjoggeren og entrepenøren @Loic Le Meur, eller kanskje på grunn av mangelen på trening etter en lang periode med reising, to ganger på seks uker (og svømming i de grunne bassenga på The Flamingo er ikke særleg effektivt), begynte jeg å jogge hver dag forrige uke.

De litt utradisjonelle joggeskoa jeg brukte (eller er de heller tradisjonelle?)

Jeg skulle delta på mine to siste STS-forelesninger i Trondheim, og var stranda på den vesle plassen Klæbu. Mellom forelesningene var det seks lesedagar, noe som gav meg god tid til joggeturer. For å ikke kjenne meg altfor aleine, tok jeg med meg min nye Holux m-241 GPS-logger ut på joggetur.

Mitt største problem med trening har alltid vært at det ikke er umiddelbart produktivt (nyttefetisjisme). Du produserer bare muskler og god helse – relativt formålsløst for det blotte øye (jeg veit, det er mange grunner, derfor trener jeg likevel). Det finst mange måter å løyse dette problemet på, du kan til dømes trene ved å hogge ved, bære ting, sykle til jobben osb. I Klæbu fant jeg en ny måte: jogge for å lage kart!

Dette er kartleggingsjogging: Mens trening er det fremste målet, blir et tilleggsmål å forbedre Openstreetmap. For å bidra best til dette, må du jogge der Openstreetmap har dårlig dekning eller trenger forbedring, og du må ta med deg en GPS-logger. Da får jogginga en virkelig nyttig, håndfast funksjon, og du ser resultatet når Openstreetmap blir bedre!

Samtidig får du en ekstra grunn til å utforske området, og du blir tryggere på stiene og mulige joggeruter. Dersom du er ekstra modig og jogger gjennom folk sine hager og bakgårder, treffer du kanskje på noen gode (eller vonde) sambygdinger og skaffer deg noen venner (eller fiender). Og begynner du å jogge rundt parkeringsplasser og nabolag for å logge plasseringa deres, ender du nok opp i lokalavisa til slutt.

Heldigvis for meg var ikke Openstreetmap veldig detaljert i Klæbu, så tirsdagen jeg kom så kartet slik ut:

OpenStreetMap før kartleggingsjogging i Klæbu. (Dette skjermbildet har en annen form enn det følgende, fordi det er tatt fra Cloudmade).

Nå ser det slik ut:

Skjermbilde fra OpenStreetMap etter seks dager med kartleggingsjogging.

Å kombinere kartlegging med dagligliv og sosiale hendelser er forresten ikke noe nytt, du finner alltids en kartleggingsfest!

(English) Roadsharing, getting there

Beklager, denne teksten er dessverre bare tilgjengelig på English.

Kommunismen lever fremdeles!

Trudde du tida til sigden og hammaren var forbi? At kommunister må bli sosialister og andre halvflaue, rosa moralparti for å få makt? At Cuba er den siste døende utposten til ein politisk filosofi som er fin i teorien, men blodig i praksis?

Da tar du feil!

Disse plakatene og andre flotte plakater for kommunistpartiet pryda gatebildet rundt om i Moldova. Her fra en kveld i Soroca. Foto: Guttorm Flatabø.

Rødfargen, sigden, hammeren, demokrati, eu, vakre jenter, popmusikk og brumlende, korrupte russisktalende partipampar lar seg alle kombinere, og de siste åtte åra har de hatt makta i europas fattigste land, Moldova.

Fra å være et korrupt kaosdemokrati med en russisk mafia som fikk jenter til å søke om asyl i Norge på grunnlag av trusler om kidnapping til slaveprostitusjon, har Moldova gått over til å bli et kommunistdemokrati som mener å ha en økonomi som er godt rusta til å takle finanskrisa. Her har en ikke lånt seg over hals og hode.

5. april var det parlamentsvalg i Moldova, og kommunistane styrka seg med fire representanter i parlamentet fra det forrige valget i 2005. De holder derfor på majoriteten, men valg av president kan bli blokkert av opposisjonen slik at omvalg til sjuende og sist kan bli tvinga fram. Jeg vitja kommunistene sitt hovedkvarter i Chisinau i midten av mars for å se om eg kunne få med meg noen moderne kommunistsuvenirer fra valgkampen. Der vart jeg tatt vel imot av vakre Vera som fant fram en god bunke med plakater, cder og klistremerke (bilde kommer).

Vera Balahnova ved sida av en byste av Lenin utenfor det moldovske kommunistpartiet sitt hovedkvarter i Chisinau, hovedstaden. Vera tok vel imot meg og gav meg flotte suvenirer fra valgkampen.

Selv trenger jeg bare ett eksemplar av hver, da er det mange flotte plakater og cder til de ti  første som sender meg en e-post med navn på presidenten i Moldova de siste åtte åra. Husk navn og adresse. Send e-post til post@guttormflatabo.com